Det startet så rolig dette, helt tafatt og nesten håpløst fra to lag som trengte poenger. Etterhvert så fikk Molde en scoring som satte fart i kampen, til en viss grad. Det sto uavgjort 1-1 til pause, noe hjemmelaget var minst fornøyd med etter mange spolerte sjanser. Etter pausen var det nesten bare ett lag på banen til Kippe var oppe på en corner og satte hodet til en perfekt corner fra Vaagan Moen. Molde fortsatte å angripe mot et stadig mer defensivt LSK-lag. Et par kloke bytter fra Solskjær satte mer fart i Moldes angrep, vi tenker da på Mostrøm og Chima Chukwu som sto bak det meste i sluttminuttene. Vi fikk da avslørt Lillestrøm sitt svakeste punkt defensivt, tempoet. Siste åtte minuttene av kampen var en kampreferents mareritt - det skjedde mer enn en faktisk klarer å beskrive i detalj. Men hjemmelaget vant en velfortjent seier som heller burde være større.