Spillerne ligger strødd etter kampslutt, etter en forestilling som var pur, heseblesende underholdning fra start til slutt. Calvert-Lewin satte et straffespark i mål etter kvarteret spilt, men Leicester snudde kampen etter scoringer av Söyüncü og Vardy. Før pause kunne, og burde, begge lag ha scoret på enorme sjanser, og Maddison misset sågar et straffespark. Etter hvilen kjørte Leicester på, mens Everton var farlige på overganger. Iwobi var nådeløs og revansjerte egen feil etter 54 minutter, og det var vanskelig å se for seg at det skulle bli det siste målet i den kampen. Den siste halvtimen bølget det frem og tilbake, der begge lag hadde store sjanser til å vippe kampen i sin retning. Men til slutt ender det 2-2, og isolert sett er det ikke så urettferdig at lagene deler poengene broderlig. Denne kampen ble rett og slett utrolig underholdende, noe man egentlig ikke hadde forventet en mandagskveld når managerne heter Dean Smith og Sean Dyche. Det eneste å utsette på denne kampen, er at det ikke ble flere scoringer.